Fra gammelt av var Meldal kirke fra 1651 også kirke for gruvefolket på Løkken Verk. Da Orkla Grube Aktiebolag ble etablert i 1904, og folkemengden økte sterkt på Løkken Verk, økte også behovet for en egen kirke på stedet. Veien til Meldal var lang - særlig for dem som ikke hadde hesteskyss.
Derfor sørget Orkla, for et gudstjenestelig lokale i Gamlebyen. Her ble en arbeiderbrakke ominnredet til bedehus og ble tatt i bruk 28. desember 1913. Dette lokalet, som fikk status som bedehuskapell da det ble innviet, hadde plass til 100 personer. Imidlertid viste det seg ganske snart at bedehuset ble for lite. Det var gudstjeneste her hver fjerde søndag, og kirkeinteressen blant bergmennene og deres familier var såpass stor at Orkla ganske snart så seg om etter et større og også verdigere gudshus.
Valget falt etterhvert på skytterhuset ved Bjørnlivatnet. Det var reist i 1916 etter at den gamle skytebanen og det gamle skytterhuset måtte vike plass for gruveanleggene i Fagerlia. Skytterhuset var et prektig bygg, tegnet av arkitekt Morten Bachke. Det hadde en stor sal som ble brukt til forskjellige arrangementer, blant annet var det kino der to ganger hver uke i mange år. I sokkeletasjen var det en stor passasje rett gjennom huset som adkomst til standplass for skytingen. Foran skytterhuset ble det i 1923 opparbeidet en stor idretsplass, og fotballbanen der ble tatt i bruk i 1924.
Imidlertid viste det seg at det var uheldig å ha skytebane såpass nær tettbebyggelsen. Under første verdenskrig ble boligbyen Bjørnli bygd, også den ved Bjørnlivatnet og området omkring. Derfor ble skytebanen nok en gang flyttet. Det skjedde i 1929, og da ble det flotte skytterhuset ved Bjørnlivatnet ombygd til kapell.
Det var arkitekt Roar Tønseth som etter oppdrag fra Orkla tegnet kapellet. Bygningen ble forsynt med et slankt tårn, passasjen tvers gjennom sokkeletasjen ble kledd igjen, og sokkelen ble ombygd til leilighet for kirketjeneren. Foran bygningen ble det reist en klokkestøpul der det ble passert en klokke som tidligere hadde vært brukt i Meldal kirke. Den var støpt i Amsterdam i 1653.
Innendørs fikk kunstmalerne Ole Teien og Oskar Hogstad i oppdrag å dekorere skipet, og de laget vakre og fargerike dekorasjoner på vegger og i tak. Den ene siden inneholder motiv fra det gamle testamentet og på den andre side finner vi motiv fra ny-testamentet. Dekorasjonene mellom vinduene er inspirert av dekorasjoner fra Kvikne kirke, bygd av Kvikne kobberverk i 1651. Altertavlen, som kunstmaler Ole Mæhle er mester for, bærer navnet Den Gode Hyrde. Tavlen viser Jesus med lammet.
Fatet i døpefonten er forøvrig et stort lenodium. Det er fra Grutsæter kapell (1699-1806), gudshuset ved Grutsæter smeltehytte i Sæterdalen. I dette fatet er barn av bergmenn døpt i mer enn 300 år.
Da kapellet ble innviet 13. september 1929 ble også et 7-stemmers orgel, bygget av M. Lønseth, tatt i bruk. Minken Lenander skjenket kapellet fem vakre messehagler utført av Ingeborg Ryfjord etter tegning av kirkens arkitekt, Roar Tønseth. På alteret ligger forøvrig en tysk postille fra 17. århundre. Da kapellet ble innviet, ble idretsplassen foran ombygd til et vakkert parkanlegg og kirkegården ble tatt i bruk som gravplass fra 1930. Ved 300-årsjubileet for gruvedriften på Løkken Verk i 1954 fikk kapellet en ny stor prektig klokke, støpt av Olsen Naum, i gave fra stiger Edvard Fagerli.
Helt siden 1929 har Orkla konsernet eid og drevet kapellet, som i 1999 skiftet status fra kapell til soknekirke. Konsernet lønnet en tid også en hjelpeprest på Løkken Verk. Kirken var pr. 2011 den eneste privateide soknekirken i landet.
I 2012 overdro Orkla konsernet Løkken Kirke til Meldal Kirkelige Fellesråd og Den Norske Kirke.
Løkken kirke er et ungt, men likevel tradisjonsrikt Gudshus med en mangfoldig historie bak seg.
Kilde: Etter godkjenning fra Meldal kirkekontor jan. 2015.