Snik, også kalt Snig, ligger på vestsiden av utløpet av Audnaelva, 3,5 kilometer sør for Vigeland. Cachen ligger ved et flott friområde, med strand, lekeplass, offentlig grill, og en fantastisk utsikt over fjorden.
Tidlig på 1600-tallet, seinest 1640, ble det opprettet tollsted på Snik. Dette var før Mandal fikk denne funksjonen. I den perioden Svinør var en populær uthavn, ble Snik et slags sentrum, siden det var det nærmeste stedet med veiforbindelse oppover Audnedalen.
Snik var i tidligere tider en viktig utførselshavn for varer som ble produsert i Audnedalen: ved, tømmer, eikebark, tønnestav og kassebord. Fartøyene som fraktet disse varene hørte ofte hjemme i Snik eller i området rundt. Det var sikkert også mange hollendere her i gammel tid og lastet trelast som skulle til Nederland. På 1500- og 1600-tallet var det skipsbyggingsaktivitet her. Det har vært båtbyggeri i Snig, og i 1799-1800 ble Søllings båt nummer 4 «Snigs elven» bygget. Denne ble levert til Svinør i 1801. Rundt 1850 var det dampsag i Snik, og denne lå omtrent der bedehuset i dag ligger. Det har vært åtte butikker på stedet, den siste drevet fram til 1985. Bygdas største skomakerforretning på slutten av 1800-tallet lå i Snik. I Mågevannsbekken var der drift på flere kvernhus og en mølle fram til 1912. Kalkbrenneriet i Naversundet er en av få fredede bygninger i kommunen. 1914 ble det etablert et sementstøperi i Snik.
Snik var et svært sentralt sted for utskiping av ulike råvarer. Her ble stav som kom ned elva på ferger lastet over i stavbuene, før de igjen ble lastet over til frakterfartøyer som fraktet staven til Vestlandet. Eiketømmer som ble skåret i bygdene eller på dampsaga i Snik ble fraktet videre i fartøyer herfra, og malm fra gruva på Rømteland ble i en periode fraktet til Snik, der den ble fraktet videre til Danmark.
Mange skip ble kjølhalt på stedet, og på stranda bortenfor bedehuset sees ennå en stein som ble brukt til fortøyning av skipene mens de ble lagt over på siden. Denne steinen forsvant våren 2009, muligens som resultat av gravearbeider i nærheten, og et godt over 100 år gammelt kulturminne er dermed savnet fra stranda i Snik.
Cachen er en regular lock-and-lock innholdene logg, blyant, bytteting og FTF-sertifikat. Parkering er tilgjengelig ved stranda bak Snik bedehus.