Tittelen på denne cachen høres ut som opptakten til en erotisk novelle, men det er det slett ikke. Den henspeiler på Camilla Collett og Pastor Lammers som begge levde på 1800 talet. Om deres veier møttes den gangen mens de var i live skal være uvisst. Men det er ingen tvil om de gjør det nå, for cachen ligger i veikrysset mellom Lammers Gate (mot vesnstre i bildet) og Camilla Collets gate (mot høyre i bildet).
Camilla Collett
Jacobine Camilla Collett (født Jacobine Camilla Wergeland 23. januar 1813 i Christianssand, død 6. mars 1895 i Christiania). Hun var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper.
Camilla Colletts foreldre var sognepresten og eidsvollsmannen Nicolai Wergeland og hustru Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Dikteren Henrik Wergeland var hennes fem år eldre bror. Hennes to år yngre bror var generalmajor Joseph Frantz Oscar Wergeland. Siden hun vokste opp i en embetsfamilie, fikk hun mer utdanning enn det som var vanlig for jenter på den tiden. Hun fikk blant annet lære språk og musikk. I to år, fra hun var 14 til hun var 16 år, var hun på skole i Christiansfeld i den tysktalende delen av Danmark, som var sentrum for Brødremenigheten. Om oppholdet har hun fortalt i erindringsboka I de lange Netter. Faren Nicolai Wergeland tok henne med på reise til Frankrike, Tyskland og Nederland sommeren og høsten 1834. Senere i livet, etter at hun ble enke, fartet hun stadig mellom Europas storbyer.
Dette var kort om Camilla Collett. Hun er en relativt kjent person og det står om henne i mange historiebøker. Skulle du ønske å lese mer om henne finner du mer om henne på bl.a. Wikipedia.
Kilde: Wikipedia
 |
 |
| Portrett av Camilla Collett av Johan Gørbitz |
Camilla Collett ble hedret på den forrige utgaven av 100-kronerseddelen |
Pastor Lammers
Gustav Adolph Lammers ble født 26. mai 1802 i København og døde 2. mai 1878 i Skien.
|
Hospitalskirken i Trondheim
|
Han tok examen artium 1821 og begynte så å studere teologi ved universitetet ., I tillegg hadde han allerede fra 1819 begynt som elev hos H.D.F Linstow ved Den kongelige Tegneskole. (Linstow er i Norge mest kjent som arkitekten som tegnet Slottet.) Lammers ble cand.theol. 1825 og avla praktisk-teologisk eksamen 1827 Samme år ble han utnevnt til hospitalprest ved Hospitalskirken i Trondheim. I de neste 8 årene hadde han et nært samarbeid med biskop P. O. Bugge, ettersom de begge var preget av pietistiske og herrnhutiske idealer. Han giftet seg i 1829 med Henriette Nicoline Rode (1810–1898) som var datter av generalkrigskommissær Hans Henrich Rode (1767–1830). |
| 1834 utgav han Psalme-Skat, en samling av salmer hentet fra ortodoksiens og pietismens danske salmebøker. I løpet av tiden i Hospitalskirken i Trondheim malte han altertavlens dramatiske hovedmotiv, Jesu korsfestelse. Han malte også altertavlen i Bakklandet kirke. I gjennom livet malte han ganske mange altertavler og andre malerier. |
Altertavlen i Bakklandet kirke
|
Fra Trondheim gikk turen i 1835 til Bamble hvor han var blitt utnevnt til sogneprest. I perioden 1839 til 1844 var Lammers stortingsrepresentant for Bratsbergs amt (Telemark), og han var også ordfører i Bamble i flere år. Men i tillegg til å være på stortinget fikk Lammers ført opp en ny kirke i Bamble. Han var selv arkitekt for den. Kirken ble reist i en enkel nygotisk stil og sto ferdig i 1845. I tillegg tilå være arkitekt malte han også korbildene. Senere var Lammers også arkitekt for den senklassisistiske Hisøy kirke ved Arendal (1849), Olberg kirke i Krødsherad, Kjose kirke i Larvik og bedehuset "Hauges minde" i Skien (1850).
Bamble kirke |
Hisøy kirke |
Olberg kirke |
Kjose kirke |
I 1845 kom "Dissenterloven". Den gjorde det tillatt å organisere frikirkesamfunn og menigheter utenfor statskirken. Lammers ble i 1848 sogneprest i Christianskirken i Skien (forløperen til Skien kirke) og sto i en sterk vekkelse der i 1850-årene.
Utmeldelse av statskirken ble diskutert i mange kretser i 1850-årene. men Lammers søkte imidlertid å reformere kirken innenfra, og frem til 1856 var det hans mål. Men da reaksjonene på hans prestetjeneste ble ytterst negative og han selv mottok en embetsmessig refs 1856, tilspisset situasjonen seg. Han søkte avskjed fra sitt embete, for etter å ha funnet sannheten var han blitt “besværet” i samvittigheten. Han mente nå at statskirkens praksis var uforenlig med Guds ord, noe han utdypet i en tale etter sin avskjedspreken i Skien kirke 22. juni. Han mente da at statskirken ikke lenger var Jesu Kristi sanne kirke. Forvaltningen av sakramentene og den påbudte absolusjon (syndsforlatelse uten å høre privat og frivillig skriftemål) før nattverden var forkastelig; nattverden var nemlig bare for dem som i sannhet omvender seg til Gud – ikke for ubotferdige. Barnedåpen stred mot Kristi ord, mens konfirmasjonen ledet til falske vitnesbyrd. Da Lammers gikk av som sogneprest i Cristianskirken tok Andreas Hauge (sønnen til den mer kjente Hans Nielsen Hauge) over.
G.A.Lammers |
Lammers gikk ikke bare ut av statskirken, men allerede to dager etter avskjeden med den norske kirke stiftet han en frimenighet med navnet ”Den frie apostolisk-christelige menighed” i Skien. Og han var selv forstander. En menighet med samme navn ble dannet i Tromsø omtrent omtrent samtidig, inspirert av Lammers og i løpet av noen få år var det oppstått lammerske frimenigheter og grupper et 20-talls steder i Norge. Vekkelsen fortsatte å bre seg over hele landet, og det oppsto meget sterke brytninger med de mange kristne som fulgte Lammers. Med røtter i pietistvekkelsen, brødremenighetsvekkelsen og Haugebevegelsen brøt det nå fram her til lands samme strømninger som i det 17. århundrets England. Menigheten burde bestå av bare personlige kristne. Bibelen alene var den høyeste autoritet. Disse menighetene ville praktisere en menighetsordning som den de fant beskrevet i Det nye testamentet. I løpet av noen år var det oppstått lammerske frimenigheter og grupper 57 steder i Norge. |
Lammers selv vendte av ulike årsaker tilbake til statskirken allerede i 1860, men lammersmenighetene besto. Det er en direkte linje fra de lammerske frimenighetene til Det Norske Misjonsforbund. Flere av dagens misjonsforbundsmenigheter har sine røtter i ulike Lammers-menigheter, mens andre Lammers-menigheter ble baptistmenigheter. Lammers ønsket at dåpsspørsmålet ikke skulle splitte menigheten. Han mente at det måtte være samvittighetsfrihet for den som ikke kunne stole på sin spedbarnsdåp til å la seg døpe som bevisst troende.
Lammers tegneferdigheter og kunstneriske interesser fikk mer plass i livet hans etter at han hadde gått tilbake til Statskirken. Han fikk aldri noen ny fast stilling i statskirken, men bestyrte Brunlanes sognekall en kort periode. Lammers tilbrakte mye av sine siste år på reiser i utlandet.
|
Bildet til venstre for prekestolen er malt av Lammers
|
Selvportrett
|
Det sies også at Lammers var en viktig inspirasjonskilde til Hanrik Ibsens dramatiske verk Brand. Og Henrik Ibsens søster Hedvig Ibsen var en av hans nærmeste støttespillere og venner. Hun ligger begravet ved siden av Lammers og hans kone på Nordre Gravlund i Skien.
Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia, Misjonsforbundet, Arkitekturhistorie.no og Kunsthistorie.no
Også medlem av:
