Denne cachen var Raggsokks påskekrim for 2013 og het opprinnelig "Påskekrim: Terroristens hemmelige kode". Navnet er nå endret siden påsken er over.
Terroristens hemmelige kode
Klokka tikker mot fire og arbeidsdagens slutt. Normalt ville rastløsheten på politihuset i Drammen vært til å ta og føle på på denne tiden i og med at det er siste dag før påskeferien, men været de siste dagene har lagt en aldri så liten demper på utreisetrangen hos de fleste. Det har snødd tett og nesten uavbrutt i 2 dager nå, og tilsammen har det vel falt nærmere 80 cm snø. Dette, i tillegg til 8 kuldegrader og en kraftig vind som har bygget seg opp i løpet av dagen gjør påskefjellet mer til et pliktløp enn avkobling for de fleste. Veier er stengt og snøplogene begynner å bli utslitt, og tabloidene slåss om å ha de beste forsidene og de mest prominente værvarslerne til å fortelle alle at dette er svært uvanlig vær til påsken å være. Mange av dine kolleger har avlyst fjellturen, og trafikkseksjonen har omdirigert mannskaper fra fartskontroller på de vanlige utfartsveiene til å ta seg av snørelaterte problemer i trafikken istedet. Heldigvis er det ikke så mange av dem, for det virker som om publikum for én gangs skyld har tatt oppfordringen om å holde seg hjemme til følge. Det positive med været er at det legger en demper på kriminaliteten også, så drapsavsnittet - der du jobber - forventer en stille og rolig påske.
Ikke at noe av dette bekymrer deg i nevneverdig grad, selvfølgelig. Du er jo allerede på hytta i Finnemarka uten mobildekning og med mat og ved for 14 dager. For en gangs skyld skal du få fri i påsken du også, etter at de to forrige årene har blitt forstyrret av henholdsvis mordet på Solsetra i 2011 og mordet på muggleren i 2012. Her oppe er det vanskelig nok å få tak i deg i en normalpåske, og vinden som uler utenfor og tar med seg hittil ukjente mengder med snø gjør det ikke lettere. En god bok og den sedvanlige bunken med mystery-oppgaver - deriblant en litt merkelig en fra Sven-Egil der man visstnok kan få god bruk for et røntgenapparat? - gjør at du føler deg trygg på endelig å få ha fri i ferien. Derfor blir du mer enn middels overrasket når du plutselig hører tunge skritt ute på trappen. Hva i all verden?
Skrittene stanser foran døra og blir erstattet av banking. En bortkommen skiløper? Nei, ingen skiløper kan være dum nok til å begi seg ut i dette været. Du åpner døren, og om ikke personen utenfor er den avskyelige snømannen i egen person, så er det ganske nært. Snømannen tar et par skritt inn i gangen og lukker døren bak seg, og ut av et imponerende antall lag med tøy kommer etterhvert din kollega Sørensen til syne. Det er merkelig å ha så mange forskjellige følelser i hodet samtidig. Sjokket over at noen i det hele tatt var ute i slikt vær. Forbauselsen når det viser seg å være Sørensen; ikke den mest sannsynlige kandidaten til å gå Grønland på tvers (bortsett fra på vei til jobben da). Forvirringen rundt hvordan han i det hele tatt har klart å komme seg frem. Og så, gradvis, en stigende irritasjon idet det begynner å gå opp for deg at han sannsynligvis ikke har kommet for å drikke kaffe. Sørensen skulle nemlig jobbe i påsken. Ikke i år igjen!?!
Sørensen må ha sett uttrykket ditt og trolig forventet seg en slik reaksjon, for ansiktet hans har allerede fra starten av et skamfullt uttrykk. Han ser nesten ut som en liten unge som vet at han har gjort noe utilgivelig. Med et hardt blikk som ikke signaliserer noen umiddelbar tilgivelse, sier du: "Ikke si noe. Dere har et mord, ikke sant?" Sørensen kremter. "Vel, jo, både ja og nei", svarer han, "altså, det er faktisk to omkomne, men gjerningsmennene er kjente og, eh, i vår varetekt.. Det er noe enda verre jeg kommer for." Forvirringen din blir om mulig enda større. Verre enn to mord? "Du får få av deg og komme inn", sier du og går inn i stua igjen, mens du lurer på om nysgjerrigheten din kunne høres på stemmen. Hvis Sørensen av alle personer dukker opp her i slikt vær, må det være noe viktig. Jo, dette vil du høre mer om...
"Først av alt", spør du når Sørensen har satt seg med en kopp rykende kaffe i hånden, "hvordan kom du deg hit i dette været?" Sørensen tar en god slurk og slapper litt av i skuldrene, men ikke helt. "Lånte en firehjulstrekker i garasjen", svarer han. "Jeg kom helt forbi den store parkeringsplassen her oppe, men på veien ned mot demningen gikk det ikke lenger. Den blir nok stående til våren tror jeg." Sørensen høres ikke engang ut som han fleiper, noe som er svært ulikt ham. Med et blikk ut av vinduet bestemmer du deg for å tro på ham. "OK", sier du, "få høre hva som har skjedd". Sørensen setter fra seg koppen. "Det begynte sent i går kveld", sier han. "Et vitne ringte nødtelefonen og rapporterte at hun hadde sett en mann bli overmannet i Mjøndalen og halt livløs inn i en varebil. Da patruljen kom til stedet fant de en god slump blod, så det ble slått full drapsalarm. Varebilen forsvant, men da vi i dag tidlig begynte å gå gjennom materiale fra et overvåkingskamera klarte vi utrolig nok å finne skiltnummeret. En leiebil, men vi fant frem til leietakeren og klargjorde en væpnet aksjon med UEH-gjengen. Problemet var bare at fyren delvis ventet oss, så det ble en skuddveksling ved en gammel låve på Horgen. Helt vill vest. Heldigvis - for oss, altså - gjorde den lille skytetreningen vi har fått at drapsmannen tok telling først og ble liggende. Ingen av våre ble truffet. Men det var først da vi tok oss inn i låven at vi ble sjokkert for alvor." Sørensen tar en ny slurk av kaffen. "Innmari god kaffe. Hvor kjøper du den?" "I butikken", svarer du kort. "Bare fortsett du." Men den skarpe tonen er ikke der lenger; du er spent som en unge på å høre hvor dette bærer hen.
"Joda", fortsetter Sørensen. "Inni låven lå det sprengstoff. Bomber, for å være helt nøyaktig. Det viser seg at fyren var en forbanna terrorist; han hadde planer om å sprenge kraftledninger for å lamme strømforsyningen til Østlandet. Han hadde en rad bomber liggende på benken der inne, sånne med klokke og greier som du ser på film. Kunne blitt skikkelig trøbbel. PST hadde ikke fanget opp noe på radaren. Så dette ble seier til de snille gutta, ikke sant? Problemet var bare at det manglet to bomber... Den ene ble funnet på en høyspentmast rett ved der mordet skjedde; antagelig var det en som overrasket ham da han skulle plassere den og ble drept for å bli kvitt vitnet. Men vi mangler fortsatt altså én." Sørensen setter fra seg koppen igjen og drar fram to lapper fra jakkelomma. "Disse fant vi på låven, det vil si, dette er kopier" fortsetter han. "Kripos og PST er koblet inn, jeg tror jaggu de sendte en forespørsel til USA om bistand også, men nå i påsken er det vanskelig å få raske svar noe sted. Slike lapper som dette" - han viser fram en liten papirstrimmel med tekst som du umiddelbart får assosiasjoner til - "lå på hver av bombene, med litt forskjellige tall og symboler på. Akkurat denne lå for seg selv på benken uten noen bombe. Det som sannsynligvis var annen lapp ble funnet i bilen; trolig den som hørte til bomben som vi fant, men den var revet i filler og umulig å lese. Vi mistenker at dette er posisjonene der bombene skal festes. Problemet er at vi ikke finner mønsteret i disse symbolene." Du tar papirstrimmelen og kikker nærmere på den.
"Dette forteller meg bare at dere tenker riktig", svarer du etter noen sekunder, "men jeg håper du har mer enn dette?" Sørensen nikker og gir deg den andre lappen. "Vi tror dette er en slags kodenøkkel", sier han, "men vi finner ikke ut av det. Og så kom jeg til å tenke på deg... du har jo litt, æh, erfaring med slikt fra tidligere..." Han konsentrerer seg om kaffekoppen sin igjen, mens du tar den andre lappen og studerer den nøye.
Etter 20 sekunder oppdager du at Sørensen har fått et forventningsfullt uttrykk i ansiktet mens du har lest på lappen, og forstår plutselig at det er fordi du ubevisst sitter og smiler. "Joda", sier du, "her var det mye elendighet, men dette skal la seg gjøre. Gi meg et kvarters tid, er du snill. Du kan skifte til noe tørt imens. Kikk i kommoden inne på rommet til venstre og se om du finner noe som passer." Så bøyer du deg over oppgaven igjen, fullstendig ute av stand til å bli kvitt smilet om munnen. Det var jo egentlig dette du hadde tenkt å gjøre i kveld uansett, ikke sant?
Etter 17 minutter og 23 sekunder skriver du det siste tallet på lappen, går bort til benken der GPSen din ligger og slår den på. Etter å ha tastet inn posisjonen og zoomet litt inn på kartet, gir du lappen til Sørensen. "Her har du løsningen", sier du. "Det er ikke så vanskelig å komme til der heller. Hils de andre fra meg og ønsk fortsatt god påske." Sørensen blir stående med åpen munn og stirre på lappen, med et uttrykk i ansiktet som veier opp for hele det ubudne besøket og vel så det. Han prøver å si noe, men ombestemmer seg og sier bare "takk" før han går raskt mot døra igjen. Så plutselig bråstopper han idet han kommer på hvor og i hvilken tilstand tjenestebilen befinner seg. Han fisker frem mobiltelefonen og ser spørrende på deg. Du rister rolig på hodet. Deretter henter han frem en nødnettradio fra innerlommen og slår den på. "Niks", sier du. "Dette er stedet DinKom glemte. Hvorfor tror du jeg valgte dette stedet i påsken?" Sørensen står stille i 10 sekunder og vurderer alternativene. "Ta det røde paret" sier du til Sørensen og peker på skistativet på veggen. "Jeg hadde tenkt meg ut en tur med det andre når vinden løyer. Jeg anbefaler å gå over Solbergvann, det er raskere. God tur!". Sørensen er nesten på gråten, og det er ikke fritt for at du synes litt synd på ham mens han spenner på seg skiene, men andre alternativer finnes ikke, og det var jo tross alt hans egen idé å komme og forstyrre deg i ferien..
Vel inne i varmen igjen, etter at Sørensen hadde staket seg avgårde i retning sivilisasjonen, kaster du et nytt blikk på kladdearket ditt og GPSen som fortsatt ligger påslått med veipunktet markert. Ikke noe dumt gjemmested det der, faktisk. Når dette er over kan jo kanskje dette bli en brukbar geocache...?
Noen tilleggsopplysninger kan være nyttige for å finne cachen:
- Hvert symbol står for ett siffer (altså tallene 0-9)
- Vanlige regneregler settes til side her (beklager, EkHøy); utregning skjer etter hvert ledd
- Delsvarene underveis vil aldri overstige 10, og vil alltid være heltall
- Det er best parkeringsmuligheter langs offentlig vei på nordsiden av cachen. Ikke parker i innkjørsler.
- Gjenstanden i cachen er en del av installasjonen og ikke en bytteting.
Da gjenstår det bare å ønske lykke til og god påske!