Den 20. desember 2012 klokka 20:12 vil vi for siste gang i dette århundret ha muligheten til å oppleve at årstallet gjentas tre ganger når et bestemt minutt skal betegnes. Det finnes også de som tror at det blir siste gangen overhodet, da denne dagen visstnok skal være den siste hele dagen før jorda går under. Mange har nok hørt om mayaenes tidsregning, og hvordan 21. desember 2012 er markert som en milepæl i deres kalender.
Først litt om mayaenes tidsregning - de hadde faktisk hele tre kalendere i bruk, to for kortere og en for lengre tidsangivelser. Mayaene talte ikke i år, men i dager, der den ene korte kalenderen gikk over et solår (365 dager) og den andre var mer matematisk og hadde 20 perioder på 13 dager, altså 260 dager. Ved å kombinere disse, kunne man gi unike navn på dagene i 52 år, som var tiden det tok for disse kalendrene å gå opp i hverandre. For ikke å støte på problemer i historieskrivingen ved at dager gjentok seg etter 52 år, måtte det da en mye lengre kalender til for å angi absolutt tidspunkt hendelsene fant sted. Denne kalenderen er, basert på mytologi, satt til å starte ved verdens skapelse den 11. august 3114 f.Kr. Mayaene baserte tallsystemene sine på grunntallet 20, men i den lange kalenderen forekommer 18 en gang som grunntall, kanskje for å komme nærmest mulig et solår ved at 20x18=360. Datoen 1.0.0 vil da være lik 360 dager etter skapelsen, mens 2.0.0 angir 720 dager. Kalenderen angir på en ryddig måte lengre tid ved å legge på enda et siffer. 1.0.0.0 er 20 ganger lengre tid, eller 19,71 år. Tilsvarende blir 1.0.0.0.0 lik 394,3 år. Sistnevnte tidsperiode kalles b'aktun.
Det er med b'aktun vi kan forklare argumentene for at verden skal gå under den 21.12.2012. Ifølge mayanenes mytologi lever vi i den fjerde verdenen som gudene har skapt, der de tre første feilet og ble utslettet for så å bli skapt på ny i begynnelsen av den 14. b'aktun. Tar man fram kalkulatoren og ganger en b'aktun (394,3 år) med 13, får vi omtrent 5125 år. Siden verdens skapelse er angitt med dato, kan man gjennom mer nøyaktige utregninger der man tar med dager, finne ut at den 14. b'aktun begynner den 21. desember 2012.
Det er heldigvis de færreste som er tilbøyelige til å legge seriøs vekt på mayansk mytologi, og spesielt komisk blir det hele når vi tenker på hvor mange ganger vår egen kalender er justert opp gjennom tidene. Det burde gjøre det umulig å tallfeste det eksakte tidspunktet for når den 14. b'aktun begynner. Likevel skal man ikke glemme tanken på hvordan nedtelling til dommedag kan angis med en klokke, spesielt etter at menneskeheten gjorde seg i stand til å utslette seg selv med kjernefysiske våpen, samt i senere tid også klimaendringer. Den såkalte Doomsday Clock ble først introdusert i journalen Bulletin of the Atomic Scientists ved universitetet i Chicago i 1947, og har siden blitt stilt fram eller tilbake, alt etter hvor høyt konfliktnivået i verden har vært. Den er per 2012 stilt til å vise fem minutter på midnatt - der konsekvenser av klimaendringer, spredning av atomvåpen samt dårlig sikkerhet ved atomanlegg og våpenarsenaler har gitt økte grunner for bekymring.
Men la oss nå ikke bekymre oss unødig. Denne fine førjulskvelden satser vi på å feire den spesielle datoen ved å møte på Jonas B. Gundersen i Rådhusgata 10, samme sted som under Skuddårsevent på Agder. Restauranten har jazzmusikk som tema, og serverer pizza, pasta, småretter og desserter. Da det kan være en stor fordel å reservere bord, håper jeg at deltakerlisten blir i sin endelige form én uke før eventet, slik at reservasjonen blir korrekt. Dette er et event med fokus på det sosiale, så her oppfordres nybegynnere så vel som erfarne å møte opp - ta gjerne også med barn.
Oppmøtet er, ikke overraskende, lagt til kl 20:12. Her er det ingen vits å møte for tidlig, og det er en skam å møte for seint!
Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/2012_phenomenon
http://en.wikipedia.org/wiki/Mesoamerican_Long_Count_calendar
http://en.wikipedia.org/wiki/Doomsday_Clock
http://www.thebulletin.org/