Stifoss
Navnet Stifoss kommer trolig av "stig" - trinn som forteller at fossen faller i flere trinn mellom Basstøvannet og Storelva nedenfor. Før fossen ble regulert var den samlede fallhøyden ca 15 meter, etter reguleringen ca 17 meter.
I Stifoss har det vært sagbruk helt fra begynnelsen av 1600 tallet. Sagbruket ble for det meste eid av byborgere i Risør. På 1800 tallet ble også bygdefolket medeiere, blant annet Ole Nilsen Haugen. I 1870 kjøpte Jacob Prebensen seg inn i sagbruket og i 1883 overtok han hele eierskapet. Fallrettighetene i øvre Stifoss hadde Henrik Carstensen sikret seg allerede i 1793. I 1855 solgte Carsten Henrik Carstensen's enke fallrettighetene til Nicolai Dall, eieren av Egelands Jernverk. I dag er det ingen spor igjen av sagbruksvirksomheten i Stifoss.
Tresliperiet ble bygd i 1803. Egelands Verk interressentskapet etablerte sitt første treslipere på Egelands Verk i 1889, men produksjonskapasiteten kunne ikke utnyttes tilstrekkelig på grunn av vannmangel. Tremasse produksjonen i Stifoss ble nedlagt i 1939, men gjennopptatt etter at sliperiet på Søndeled brant i 1944. Driften i Stifoss tok endelig slutt i 1949.
Sliperibygningen fra 1893 er reist i 2 1/2 etasje av teglstein. I den nordvestre gavleveggen fra 2 etasje gikk det bru inn i fjellet over tømmervelta og fra 3 etasje over til veien. Begge disse ble revet omkring 1960.
Det første tørkehuset fra 1893 var bygd i bindingsverk. Det brant ned i 1910. Det nye tørkehuset fra samme år ble reist i 2 1/2 etasjer av teglstein
Den tredje bygningen reist i teglsteinarkitektur er kraftstasjonen. Den ble bygd i 1939 og turbinen er fortsatt i drift.
På innsiden av veien ligger smia og snekkerbua. Snekkerbua skal opprinnelig ha stått på Egelands Verk. Formannsboligen ble bygd i 1951. På samme tomta lå den gamle formannsboligen, som før sliperiet ble reist var sagmesterbolig. Disse bygningen samt bryggerhuset og en utedo ble restaurert i 1994/95.
I forbindelse med byggingen av damanlegget og tremasse fabrikken i Stifoss ble det i 1893 bygd ny tømmerrenne forbi fossen. Men allerede i 1793 fantes en slik tømmerrenne her, Den nåværende tømmerrenna, som ble fornyet i 1950 årene er i sterkt forfall og er flere steder rast sammen eller fjernet.
Det første turbinrøret ble bygd i forbindelse med anleggelsen av tresliperiet. Da kraftstasjonen ble anlagt i 1939 ble røret forlenget og delvis lagt i tunnel på innsiden av sliperiet. Denne delen av røret er i klinket stål.
Innhold:
-Loggbok
-Blyant