Om cachen
Cachen krever maks stealth-egenskaper. Den kan være umulig å plukke frem, hvis du er uheldig eller utålmodig. Vær forsiktig når du plukker den frem, og plasser den slik du fant den. Den skal ikke synes mer enn nødvendig. Cachen inneholder ikke pen/blyant.
Hvis det er for mange mennesker når du er der, vent heller til en annen gang.
Om Birkelunden
Birkelunden er på 16,3 dekar og ligger på det området som Thorvald Meyer kjøpte i 1861, og som de neste fire tiårene ble bygget ut med leiegårder. Birkelunden er ett av de kvartalene som ble holdt av til park i den regulerings- og tomteplanen stadskonduktør Georg Andreas Bull i 1861-1866 laget for løkka. I 1882 mottok kommunen Birkelunden og Theodor Kittelsens plass som gave fra Thorvald Meyer, på den betingelse at de ikke skulle bebygges. Birkelunden var da opparbeidet med en meter høyt jernstakitt og innenfor dette bjerketrær langs ytterkantene. I midten var det åpen plass med paviljong. Tidligere, før parken var opparbeidet, hadde kommunen avslått et tilsvarende tilbud fra Meyer.
Fra 1882 drev kommunen lenge bare vanlig vedlikehold. Kristiania beplantningsvesen som ble etablert i 1916 tok som sin første større oppgave å ruste opp Birkelunden som rekreasjonsområde og lekeplass. Bjerketrærne utenfor Paulus kirke ble tatt ned for å gjøre Birkelunden og Paulus plass til et hele. Jernstakittet rundt parken ble avløst av mindre plengjerder. Det ble gjort omfattende grunnarbeider etter faglige prinsipper. At gangveiene holdt seg tørre i regnvær og støvfrie under tørke, og at planter og trær ble så godt stelt, vakte stor oppmerksomhet. Fortauet mot Thorvald Meyers gate ble gjort bredt og det ble satt ut benker i hele lengden mot Thorvald Meyers gate, ”som i Studenterlunden” (bygartner Marius Røhne). Belysning ble montert i parken. Vandalisme var det siden mindre av enn det man var vant til fra tidligere og fra andre parker.
Sammen med Theodor Kittelsens plass fikk Birkelunden i 1918 de første kommunale lekeplassene etter det program for lekeplasser som Oslo kommune etablerte.
Fra tidlig på 1900-tallet arrangerte kommunen parkkonserter i Birkelunden. I 1921 vet man at de ble holdt hver uke om sommeren. Ny musikkpaviljong kom i 1926, bassenget i 1928. I de første årtiene av 1900-tallet var Birkelunden mye brukt til arbeiderbevegelsens store møter.
Hestesporvogn kom i Thorvald Meyers gate i 1878, elektrisk sporvogn i 1899. I 1946 ble trikketraseen lagt om slik at den gikk i selve parken, begrunnet med de mange farlige situasjoner den tidligere traseen skapte.
I årene 1984-1986 ble parken rustet opp og noen nye trær plantet.
Den 28.4.2006 vedtok Kongen i statsråd å frede Birkelunden kulturmiljø. Begrunnelsen for fredningen er at Birkelunden kulturmiljø utgjør et viktig kildemateriale for forskning og kunnskap om 1800-tallets byplanleging og arkitektur. Fredningen omfatter 15 kvartaler med til sammen 139 bygårder, samt Paulus kirke, Grünerløkka skole og parken Birkelunden. Kulturmiljøet utgjør et areal på om lag 116 dekar.
Se etter...
 |
Øverst i parken er det reist et monument til minne om de frivillige som falt i den internasjonale brigade i den Spanske borgerkrigen i 1936-39. Monumentet er laget av Nils Aas(1933 - 2004) og ble reist i 1989, 50 år etter borgerkrigens slutt. |
| |
 |
I parkens øvre del, ut mot Thorvald Meyers gate, er det oppført en minnesbenk til ære for gitarist og låtskriver i (bl.a. Madrugada) Robert Solli Burås (1975 - 2007). Benken er oppført av Burås etterlatte i 2008. |
| |
 |
Sentralt i parken står bronsefiguren "Føll" som er laget av Ørnulf Bast(1907 - 1974), reist i 1953. |
| |
 |
Øverst ved trikkestoppen står det en byste av Jack Johnsen, stifter av landets eldste pensjonistforening Venner i Birkelund 1937, reist av pensjonister i 1984. |
Kilder: Oslo kommune, Aftenposten
Husk!
Vær forsiktig når du plukker den frem