Historie:
Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra
skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale
næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs
Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den
største bedriften i Sandefjord.
Gokstadskipet ble funnet nær byen i 1880, og er nå i
Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Både Gokstadskip-kopien «Gaia»
og hvalbåten «Southern Actor» har Sandefjord som hjemmehavn.
Fullriggeren «Christian Radich» ble bygget ved Framnæs Mekaniske
Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip
«Endurance» bygget i 1912.
Sandar kommune ble slått sammen med Sandefjord i 1968.
Frem til bystatus (1845) I 1845 bodde det 749 personer på
ladestedet Sandefjord. Stedets sentrum hadde en landlig karakter,
og bestod i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell
(Preståsen).
Kurbadtiden I det egentlige Sandefjord var det ikke så liv og røre
før stedet ble ble utviklet som kurbad. Det var endel tømmerfløting
ned fra Kodal til ladestedet, men mye av den indre del av fjorden
var myrlendt og ubebodd. Men i 1837 etablerte privatlegen dr.
Heinrich A. Thaulow et sjøbad der. Han hadde bodd i byen siden
1833. Kort tid etter oppdaget han en svovelholdig kilde som ble
brukt i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den
såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til
badets voksende ry.
Selv om det å ligge ved badet var en sosial begivenhet, var badet
først og fremst en medisinsk institusjon, med behandling av
reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant
annet svovelvann, gytje, bad i tang og bad i brennmaneter, og
kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver
morgen.
Både kongehus, statsminister og ledende kulturpersonligheter kom på
kur hit. Myrlendt var det fortsatt, og for å komme fra den
storslåtte sveitservillaen og til bygningene med badekulpene måtte
man gå på lemmer over myra.Musikkpaviljonger ble satt opp
langsetter, og andre steder, til underholdning av folk på vei over
lemmene til sin vederkvegelse. Det antas at omtrent 50.000
mennesker gjestet badet i perioden 1837 til 1939. Det store
flertall av gjestene var nordmenn, men også dansker, svensker,
tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her. Fra
Tyskland via Sverige ble det satt opp egne direke båter inn i
fjorden.
Kurbadets renommé gjorde hele distriktet til et populært feriemål.
Badet holdt åpent i tidsrommet 1. mai til 1. september. Mange
innbyggere leiet ut rom til badegjestene hvert år. Badets gjester
hadde liten kontakt med lokalbefolkningen, men badets konserter og
teatertableauer var åpne for innbyggerne.
1939 var badets siste sesong. Badebygningen er senere blitt
restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.
Hvalfangsttiden [rediger]Allerede fra 1850 drev en del skuter fra
Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og
Finnmarkskysten. Dette var heller virksomhet i det små; den norske
hvalfangst i nord var mer en beskjeftigelse for folk langs landets
vestvendte kyster.
Men i 1905 begynte den pelagiske hvalfangst; da sendte Chr.
Christensen den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til
Sørishavet. I årene 1905 til 1914 ble det startet 25
hvalfangstselskaper i Sandefjord. Byen opplevde en voldsom
økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 1920-årene hadde
Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da
virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene, var det en
hektisk aktivitet i havnen om sommeren når hele flåten var hjemme.
Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde
også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne.
Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.
Fra midten av 1950-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet.
Hvalforekomstene ved Antarktis hadde minket dramatisk og
verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til
tankfart, vitner om at også næringen selv forsto at
hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på 1960-tallet gikk
stadig færre ekspedisjoner sydover, og sesongen 1967/68 ble den
siste for Sandefjords del.
I dag holdes minnene fra denne viktige epoken i byens historie
vedlike gjennom hvalfangstmuseet og den restaurerte hvalfangstskuta
«Southern Actor», som ligger på museumsbrygga.
English Version:
History:
Gokstad viking shipOne of the most important remains from the
Viking age was found at the grave site Gokstadhaugen in Sandefjord.
The Gokstad ship was excavated by Nicolay Nicolaysen and is now in
the Viking Ship Museum in Oslo. The Viking, an exact replica of the
Gokstad ship, crossed the Atlantic Ocean from Bergen to be
exhibited at the World's Columbian Exposition in Chicago during
1893. A replica of Gokstad ship, called Gaia currently has
Sandefjord as home port. Other known replicas include the Munin, (a
half scale replica) located in Vancouver, BC.
Health resortSandefjord was formerly a famous health resort, with
various kinds of baths for health improvement. Amongst these were
salt water sea baths, mud and sulfur baths. Visitors included
royalty, a prime minister, and some of Norway’s foremost
cultural personalities. Around 50,000 people, mostly Norwegians,
visited the bath from 1837 to 1939. Today the bath's building has
been restored and now hosts cultural events and various
activities.
Whaling and ships
The whaling monumentFrom 1850, a number of ships from Sandefjord
were whaling and sealing in the Arctic Ocean and along the coast of
Finnmark. The first whaling expedition from Sandefjord to the
Antarctic Ocean was sent in 1905. Towards the end of the 1920s,
Sandefjord had a fleet of 15 factory ships and more than 90
whalers. In 1954, more than 2,800 men from the district were hired
as crew on the whalers, but from the mid 1950s whaling was
gradually reduced. The number of southbound expeditions rapidly
decreased during the 1960s, and the 1967/68 season became the last
for Sandefjord. The shipping industry was gradually readjusted from
whaling to other ship types during this period. The local Framnæs
Mekaniske Værksted and Jotun Group Private Ltd. had major roles in
this business.
Today, the memories from this important period of the city's
history are kept alive through the whaling museum
(Hvalfangstmuseet). This museum is the only museum in Europe
specializing in whales and the history of whaling. The history of
the whalers can also be explored at the Museum's Wharf with a visit
aboard the whale-catcher Southern Actor.
Sandefjord also has shipping traditions from tall sailing ships and
steam ships. The full rigged sailing ship Christian Radich,
three-masted barquentine Endurance, whale catcher Jason and Viking
ship replica Viking were a few of the many ships built by Framnæs
Mekaniske Værksted.
PS! Ha med egen blyant
