Kongsvinger befestninger - Se til høyre Traditional Cache

Se til høyre el. Q

Mellom 1811 og 1813 blir det anlagt tre utenverker for å beskytte festningens svake side mot vest. Disse hadde til oppgave å hindre fremrykning sydfra og nordfra i dalsenkningen mellom Vardåsen og festningen. Skansene fikk navnene "Se til høyre", "Norske løve" og "Prins Fredrik".

Bildetekst

Riksarkivet: AB 115. «Kongsvinger Festning», 1814. Størrelse 45,5 x 58,5 cm, papir kolorert. I 1807 foreslo festningens daværende ingeniøroffiser, Prlt I. C. Harbou å anlegge et nytt system av utenverker på festningens nordvestlige og vestlige side, ved å bygge 3 nye jordskanser oppe på brinken over dalsenkningen mellom festningen og Vardeåsen. Den første av disse skansene, «Skiærskansen» eller «Prins Christian August», ble i 1809–1810 bygget rett utenfor festningen. Atkomsten til festningen via «Skiærporten» var da sikret mot en angripende fiende. I sammenheng med oppførelsen av «Prins Christian August» var det naturlig å anlegge de to øvrige planlagte skansene, «D» og «E». Disse to skansene fikk navnene «Norske Løve» og «Stattholder Friedrichs Batteri» – senere fornorsket til «Prins Frederik». De var ferdige ut på høsten 1810. I 1811 kom forslaget om å anlegge en stor steinskanse nede i dalbunnen, med betegnelsen «Q», men den fikk ganske hurtig navnet «Se til Høire». Denne skansen var den eneste av de nye skansene med et permanent blokkhus i stein til mannskapet, dvs. blokkhuset sto bare halvferdig slik at det skulle ferdiggjøres om situasjonen nødvendiggjorde det. Denne skansens formål var å hindre en fiendtlig fremrykking opp gjennom dalbunnen.

Litt historikk

4.1.2 Videre utvikling

[sitat]

Krigen ute i Europa ga ringvirkninger til Norge, og det førte til et forslag om å bygge en skanse, Skjærskansen, i vest utenfor sortiporten. I 1808 anla man denne skansen samtidig som man rev et blokkhus med klokketårn over Kongens bastion og takuthenget ved provianthuset. Alle batterier ble satt i stand og klargjort til kamp. Etter den kortvarige krigen mot svenskene 1808–09, og kampene ved Lier, foreslo man å oppføre ytterligere to nye skanser nordvest for festningen, nemlig Norske løve og Prins Fredrik. Året etter ble skansen Se til høyre oppført litt sydvest for festningen. Etter unionsinngåelsen med Sverige i 1814, var Kongsvinger festnings betydning for grenseforsvaret plutselig redusert, for ikke å si overflødig. I løpet av 1823 ble festningen tømt. En rekke bygninger, som det nå ikke lenger var bruk for, ble enten revet eller solgt i de påfølgende år.

4.1.3 Skanser, batterier og kanoner

[sitat]

Tråstad skanse og den forlengst forsvunne stjerneformete skansen på kirkeplatået er de første egentlige forsvarsanlegg i Vinger. Etter oppførelsen av festningen ble Tråstad skanse noe forsømt, men under den store nordiske krig ble skansen satt i stand, og det ble anlagt en redutt (liten jordskanse) på østsiden av elven rett overfor Tråstad skanse. Den sto ferdig i 1718. Denne skansen ble anlagt for å hindre fiendtlig fremrykning mellom Vingersjøen og Glomma, kontrollere veien og broen og være et støttepunkt på sydsiden av elven. Frem til begynnelsen av 1800-tallet ble de to skansene holdt noenlunde i stand, men de var ubemannet og uten materiell.

Under Napoleonskrigen først på 1800-tallet, hvor svenskene truet fra øst, ble de opprustet igjen og det ble bygget et blokkhus ved Tråstad skanse. Samtidig ble det oppført noen nye skanser vest for festningen: Først skansen Prins Christian August rett utenfor sortiporten på Skjæret, deretter også skansene Norske løve, Stattholder Friedrich og Se til høyre. De ble anlagt mellom 1810 og 1813.

NORSK:

Under Napoleonskrigene ble det bestemt at festningen trengte ytterligere utenverker mot nordvest og vest. Blant disse er Skjærskansen, også kalt Prins Christian Augusts batteri, like utenfor festningens vestre sortiport. Her står monumentet til minne over de norske soldatene som mistet livet mens de tjenestegjorde i UNIFIL.Andre skanser er Se til høyre ved dagens skytebane, og nord for denne igjen Norske løve og Prins Fredrik. Alle disse skansene er fortsatt festningens eiendom, men er ikke satt i stand.

ENGLISH:

ADDITIONAL INFO:

• Kongsvinger Festning verneplan
  (only in Norwegian, but you can try this link: http://translate.google.com/translate)
• Statens Kartverk, kartutsnitt med Se til høyre
  (Detailed Map)
• Kongsvinger Festning (YouTube)
  Fortellingen om Kongsvingers befestninger. En reise gjennom 360 års unik forsvarshistorie.
• Kongsvinger Fortress (YouTube)
  A journey through 360 years of unique defence history of the south eastern border of Norway.