Historien til Ringvål gård og den tilhørende husmannsplasser
skriver seg ganske langt tilbake. Det finnes nedtegninger fra 1440
som sier at Ringvål var i erkebispestolens eiendom, og i 1647
sognepresten i Melhus og Andreæ
prebende. Fra 1821 tilhørte Ringvål staten i form av
Oplysningsvæsenets Fond.
Etter å ha vært siste leilendingsgård i bygda, ble Ringvål
gård
endelig bondeselveie i 1903 da Berit Maria (antagelig
Rasmusdatter)
kjøpte den av staten for 13 000 kroner.
Fra 1920 tilhørte Ringvål Leinstrand kommune, før området
ble
overdratt til staten ved Medisinalvesenet.
Ringvål statssanatorium (senere kalt Ringvål
sykehjem)
sto klar til å huse tuberkulosepasienter sankthansaften 1935
i
daværende Leinstrand kommune. Hjemmet var det siste av
statssanatoriene som ble reist, og byggingen medførte at
tuberkuloseavdelingen ved det kommunale sykehuset ble
nedlagt.
Sanatoriet under krigen
Den 9. april 1940 ble sanatoriet, i likhet med mange andre
sykehus
og tuberkulosehjem i fylket, delvis evakuert for å kunne
motta
norske sårede soldater. Anstalten var i ordinær drift igjen
ved
utgangen av året, og resten av den andre verdenskrigen gikk
livet
sin vante gang på Ringvål. Bygget var fortsatt bebodd av
tuberkulosepasienter, og disse trengte stell, krig eller ei.
Tyske
soldater ankom ved en anledning bygget, men da overlegen
informerte
disse om stor smittefare, forlot tyskerne området. Planene om
å
innta Ringvål, som visstnok forelå, ble kassert.
Utenom denne hendelsen fikk altså pasientene være i fred
for
tyskerne, og ble flittig stelt av de ansatte. Det var ingen
kjære
mor å arbeide der. Lønnen var femti kroner i måneden, og
fordi
pasientene trengte all den næringsrike maten de kunne få,
gikk
stellepikenes kjøttrasjon direkte til dem. De ansatte hadde
derfor
fisk til middag hver dag. Imidlertid kunne man inne på dette
lukkede hjemmet ta seg visse friheter man ikke kunne ute i det
åpne
samfunnet. Selv om det ikke var lov å feire 17. mai, hengte man
opp
mange norske flagg innendørs, og betjeningen gikk med sløyfer
og
arrangerte fest i kjelleren.
På frigjøringsdagen den 8. mai 1945 stod de ansatte ved
vinduene
og så ned mot Øysand, hvor tyskerne i panikk brente viktige
papirer
og lignende på krigsleiren de hadde der. Mange av krigsfangene
fra
leiren kom da opp til Ringvål for å få mat.
På 1990-tallet fungerte sanatoriet som psykiatrisk anstalt
og
senere hjem for bosniske flyktninger. I 1999 vedtok
fylkeskommunen
å legge ned hele driften, og bygningen ble raskt kjøpt opp av
Frisk
Eiendom. Etter en treårig kamp med et bystyre som ønsket
videre
sykehusdrift, ble reguleringsplanen godkjent, og det gamle
sanatoriet ble snart restaurert ombygd til 48 boenheter på
71-134
m², og boligkomplekset fikk navnet Ringvål Park.
Restaureringsarbeidet var omfattende, ettersom det ikke hadde
blitt
gjort nevneverdige utbedringer siden det ble reist
Siste rest etter Ringvål gård
Cachen er flyttet fra sin opprinnelige plassering slik at den
ligger utenfor det private området.