Sarabråten Traditional Cache

Sarabråten

Sarabråten er et begrep for alle som er glad i Østmarka, og er kjent som det første utfartstedet i Aker. Helt fra 1300-tallet var Sarabråten en husmannsplass under Rustad Gård, kjent under navnet Jørgensrud. I 1663 gikk det over i privat eie, etter å ha vært eid av kongen som krongods. I 1856 kjøpte Thomas J. Heftye stedet av grosserer Chr. Schou, for å bygge det om til landsted. Det første hus var en østerdalsk sperrestue, noe som illustrerer eierens (og tidens) interesse for det folkelige, og ved innvielsen av sitt nye landsted i Østmarka 1856, fikk han besøk av den seinere kong Carl 15. Husmannsstua hadde kokemuligheter, og på Nøklevann kunne Heftyes gjester forlyste seg med den hånddrevne hjulbåten «Sara», samt robåtene «Marie» og «Dragen». Stedet hadde mange kongelige og andre prominente gjester, men ble snart et av nasjonens tidlige områder for friluftsliv, idet Heftye oppfordret almuen i Kristiania til å benytte det til skigåing og etablerte veier og skiløyper der. Heftye omga seg med tidens "kjendiser" som representerte de nasjonale følelser, bla Vinje, Bjørnson, Ibsen, Lie, Bull og Bugge. Sammen med Vinje startet han Den Norske Turistforening her på Sarabråten, med seg selv som første formann. Thomas Heftye døde i 1886. Hans sønn Thomas Thomassen Heftye overtok i 1886, gjorde stedet om til helårsbolig (fram til 1905), og oppførte i 1897 en villa i dragestil på eiendommen. Aker kommune regulerte Nøklevann til drikkevannskilde og kjøper vannet og omliggende områder i 1897, og resten av gården i 1911. Husene ble så revet i 1917, hvis tufter fremdeles kan sees av turgåere i området. Dragevillaen ble delvis gjenvunnet i Østmarksetra. Kuskeboligen fikk stå, men avgikk ved påtent brann i 1971. Som drikkevann ble Nøklevann terminert i 1983 og ble da igjen tilgjengelig for allmennheten. fra 1900 og fram til 1930 ble det arranget skirenn og hopprenn på Sarabråten, noe som ofte blir referert til som Østmarkas holmenkollrenn. Kong Olav 5 deltok flere ganger på disse rennene, og i 1975 kom han tilbake for å gjenoppleve Sarabråten der han i ungdommen hadde hoppet på ski.

Fine gjester: Fiolinisten Ole Bull (stående med hatten i hånda) besøkte Sarabråten i 1870. De øvrige på bildet er blant andre teatersjef Schrøder med frue, kammerherre Gran, vertskapet Thomas og Louise Heftye med barna Johannes og Ingeborg.

På friluftsetatens hjemmesider kan du lese følgende om Sarabråten:

Kulturminnet: SarabråtenSarabråten, en gang celebert sted for "finfolk" og første serveringssted i Marka.
I nordenden av Nøklevann i Østmarka står grunnmuren igjen av det som i sin tid var sommerboligen til bankieren, konsulen, venstremannen og forsvarsministeren Thomas Johannesen Heftye (1822–1886).
Plassen og navnet Sarabråten har vært i bruk lenge før Heftyes tid. Thomas Heftye kjøpte Sarabråten og Bremsrud av en grosserer Schou.
Det gamle våningshuset stod der da Heftye kom, og ble stående. Det første huset som ble bygget av Heftye var en kopi av en østerdalsk sperrestue som stor ferdig til innvielsen i 1856. Flere hus i gammel byggestil kom opp på Sarabråten i de neste årene. Heftye døde i 1886, og sønnen telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye (1860–1921) overtok og bygde ut stedet. Sønnen hadde nok en litt annen smak enn faren og bygget ut stedet med blant annet en ruvende tømmervilla i dragestil i 1897 for å bruke den til helårsbolig. Huset lignet på Holmenkollen turisthotell eller Frognerseteren. Heftye jr. laget også et vannreservoar i Hauktjernsbekken som ga trykkvann i frostfrie rør inn i huset. Bassenget står der fremdeles ved stien sørøstover fra tunet. Kommunen kjøpte husene i 1911 og rev dem i 1917 (unntatt kuskeboligen), på grunn av at Nøklevann ble drikkevann. Det var servering i Kuskeboligen helt fram til 1943, og i 1971 brant den siste boligen på Sarabråten ned.

Celebre skogsbesøk og hjulbåt
På Sarabråten var datidens kjendiser invitert til sammenkomster fra 1856 til 1911. Under åpningen i 1856 kom kronprins Carl, senere Kong Carl XV av Sverige og Norge. Av andre kjente gjester kan nevnes: Henrik Ibsen, Jonas Lie, Ole Bull, Aasmund Olavsson Vinje og maleren Hans Gude. Heftye kjøpte opp norsk bondekunst som i dag er kjent som ”Heftye-samlingen” på Norsk Folkemuseum.
På Nøklevann hadde Heftye en flåte på tre båter til forlystelse for gjestene. Den mest kjente er den håndsveivede hjulbåten Sara. Hjulbåten kunne ta opptil tyve passasjerer, og til fremdriften måtte det to mann til ved hver sveiv. ”Sara” var en tung og treg dame, så de fire sveiverne hadde nok en stri tørn med å frakte gjestene rundt på vannet. ”Sara” ble hugget opp ved steinbrygga da kommunen kjøpte stedet i 1911. Dykkere har lett etter båten, men ikke funnet den.
Besøk av kong Olav Rundt Sarabråten anla Heftye og sønnen flotte spaserveier. Noen fikk navn etter kongelige gjester på besøk, for eksempel Dronningveien og Prinsen av Portugals vei. De fleste kastanjetrærne skal være plantet før århundreskiftet. Kløftene ved Hauktjern var før i tiden også en stor severdighet sammen med fossen i Hauktjernsbekken. I 1975 var kong Olav på besøk i Hauktjernskløftene og skrev sitt navnetrekk i fjellveggen. En steinhogger sikret navnetrekket for ettertiden, og i dag starter klatreruta Olavsrisset her.

Merrapina
Kjøreveien opp fra Bryn var bratt og vanskelig. Hestene slet tungt med å dra gjester til og fra Sarabråten. Mellom Ulsrudvann og Nøklevann er bakken bratt, og her ble det laget en ”korketrekker”.
Veien gikk rundt i passe stigning, under og over bruer, opp hele den verste stigningen.
Dette flotte veialegget kan oppleves den dag i dag. Veien inn til Sarabråten var en påkjenning for hestene som drog karjoler og landauere. Den siste bakken opp til Sarabråten ble kalt for ”merrapina”.


Første serveringssted i Oslomarka
I 1854 ble hovedbanen mellom Oslo og Eidsvold åpnet for vanlig trafikk. Toget stoppet på Bryn. Det førte til at Kristianiafolk oppdaget at de kunne få en hyggelig søndagstur inn mot Lutvann og Nøklevann derfra. Heftye ga forpakteren anledning til å servere kaffe og forfriskninger til turfolket fra sin bolig. Dermed ble Sarabråten det første serveringsstedet i Oslomarka. Holmenkollbanen var ikke ferdig før i 1898 – nesten 50 år senere – og da fartet mye av turfolket dit, og Nordmarka fikk sin storhetstid.

Holmenkollen i øst

Østkantens Holmenkollrenn: I Båthusbakken ble Sarabråtrennet holdt i mange år på begynnelsen av 1900-tallet.

Med en gryende nasjonalromantisk bevissthet, blant annet godt hjulpet av Fridtjof Nansens skiekspedisjoner, startet skisportens gjennombrudd rundt århundreskiftet.
Sarabråtrennet ble arrangert av Oslo skiklubb i tretti år, også som landsrenn. Den første premielisten er fra år 1900.
Mange storhoppere deltok, og folk kalte det ”Østmarkas Holmenkollrenn”. I 1907 var det over 300 deltakere og mellom 2000 og 3000 tilskuere.
Kong Olav hoppet i Sarabråtbakken og tok en av sine første premier på ski der. Men så kom storbakkene, og Sarabråtbakken ble for liten. Siste renn i den gamle bakken ble arrangert i 1918.
Sarabråtrennet fortsatte noen år til ved bakken i Sleppa, før også denne ble for liten.

Av skog- og naturoppsynsleder Frank Thomassen.

Sist oppdatert 06.08.2008 "