Skafså kyrkje
Skafså kirke ble bygd i 1831 og innviet i 1839. Det er en liten kirke av tømmer, bordkledd og hvitmalt. Kirken ser ikke så spesiell fra utsiden, men den har et spesielt interiør. Kirken hadde tidligere et krusifiks, men det er nå på et museum for å bevares best mulig. Krusifikset viser den korsfestede Jesus med kongekrone, altså ikke den sedvanlige tornekrone.
I 1950-årene ble kirken restaurert. Det var kunstmaler Kr. Kildal som foretok restaureringen. Tak og gulv ble isolert, benkene ble ombygget, prekestolen ble malt med bibelske motiver. Det samme ble dørene. På galleribrystningen var det 12 felt som da ga plass til apostlene. Fremme i koret står brudestoler som er laget etter modell av en gammel renessansestol fra stavkirken, som sannsynligvis ble revet i 1830-årene, fordi den hadde forfalt. Begge stolene, og en vakker lysekrone er gaver folk i bygden.
I våpenhuset står en runestein og utenfor kirken en gapestokk i stein og ei steinmerr. Gapestokken ble brukt når folk ikke kom til messe. Minnelunden med Vislie-stova og minnesmerke over Petter Mandt, Talleiv Huvestad og Vetle Vislie.
Rett ved kirken ligger Kyrkjebø skole og barnehage. Langs kirkemuren går en eldre stamvei (1876 - 1925) som i dag er en flott natursti på 3 km. Mye informasjon underveis mens du går.
Baglere og birkebeinere og et lite krusifiks fra Skafså kirke i Telemark
NIKU Publikasjoner 123: Gjertsen, R. 2002. Den korsfestede Kristus fra Skafså kirke, Tokke kommune i Telemark. Undersøkelser og konservering. Både baglere og birkebeinere kan ha bøyet kne for denne lille Kristusfiguren, som sannsynligvis ble laget en gang mot slutten av 1100-tallet. Restene av farger på Kristusfiguren stammer fra mange tidsaldre og mange behandlinger. Nettopp derfor har den kanskje mer å fortelle enn de fleste.
Krusifikset fra Skafså består i dag av et sekundært kors laget i 1928 og en Kristusfigur med kongekrone som er datert til ca. år 1200. I utformingen har Kristusfiguren stiltrekk både fra romansk og tidlig-gotisk tid, og undersøkelsene avslørte i tillegg at den kan være noe eldre enn 1200 og at den ble malt to ganger i løpet av middelalderen; andre gang antagelig allerede mindre enn 100 år etter at den ble laget. Vi kan ikke rekonstruere i detalj hvordan disse to så ut, men den eldste kan være utført i to stadier på Kristi krone og lendeklede: Både kronen og lendekledet har hatt en rødprikket dekor. Denne dekoren ble derpå dekket av tinnfolie, som kan ha vært del av en imitasjonsforgylling. Lendekledets fôr var malt blått med ultramarin (Lapis lazuli).
Rekonstruksjon av oppmaling nr. 2 fra ca 1250-1300. Tegning Randi Gjertsen
Neste gang figuren ble malt ble krone og lendeklede påført imitasjonsforgylling på sølv med sort og hvit strekdekor, og lendekledets fôr ble igjen malt blått, men denne gangen med pigmentet azuritt.
Kristusfiguren ble så malt nok en gang på 1800-tallet. På 1900-tallet ble denne overmalingen delvis fjernet samtidig som den generelle tilstand for malinglagene stadig forverret seg, sannsynligvis på grunn av klimatiske forhold i kirken. I løpet av prosjektet ble det bestemt at krusifikset skulle overføres fra kirken til et lokalt museum for sikrere og stabile oppbevaringsforhold. Dette medførte at krusifiksets religiøse funksjon opphørte, men likevel beholdt sin funksjon som en kulturhistorisk gjenstand av vitenskapelige interesse. Av denne grunn ble det ikke utført retusjering, og arbeidet med Kristusfiguren har konsentrert seg om kartlegging av middelalderpolykromiene, konservering og dokumentasjon.