Stoltzekleiven
Stoltzekleiven is a steep pedestrian road from Fjellveien to Sandviksfjellet. It is about 910 meter long, and the elevation difference is 315 meters. The cache is hidden near the top of Stoltzekleiven
Stoltzekleiven
Fra Fjellveien går det en 910 meter lang gangvei opp til Sandviksfjellet. Nederst går veien i makelige svinger mellom de høye granene, siden blir det mest trappetrinn opp gjennom urene. I alt er det 600-700 stentrappetrinn (det er ikke alltid så greit å avgjøre om en stein er et trappetrinn eller en del av et steinsatt bakkelegeme, derfor denne usikkerheten). I tillegg er det 92 trinn i tretrappene opp mot toppen. Høydeforskjellen er 313,5 meter.
Før gikk det en snarvei opp det som ble kalt «Ræveskaret» til Sandviksfjellet. I juni 1935, på generalforsamlingen i Sandviksguttenes forening fremsatte Oluf Aagaard Johnsen et forslag om at foreningen burde ta opp arbeidet med å få anlagt vei opp til Sandviksfløyen der den gamle sti før hadde gått. Rektor Gerhard Stoltz på katedralskolen, ble en av ildsjelene i dette arbeidet. Han kjente den kommunale saksgangen, og var god å ha med. Han greide å få til et samarbeid med kommunen. I årene fremover ble arbeidet med å anlegge gangstien utført som nødsarbeid av arbeidsløs ungdom som fikk bruke kreftene til samfunnsnyttig arbeid mot en liten godtgjørelse.
Etter mange navneforslag ble veien kalt Stoltzekleiven etter Stoltzegården hvor den begynner. Stoltzegården het egentlig Frydenlund, men ble gjerne kalt Stoltzegården etter kjøpmann Gerhard Stoltz (1833–1907) som kjøpte lyststedet i 1870.
Turboksen er gjemt nær toppen av Stoltzekleiven. Fra «baksiden» av fjellet går det vei frem til gjemmestedet, her kan du komme nordfra via Sandviken sykehus og Munkebotn, eller sydfra via Fløyen.
Sandvikspilen
Vindpilen på toppen av Sandviksfjellet ble reist mandag 29 september 1879. Den stammer altså fra seilskutetiden. Hensikten var å vise vindretningen slik at seilskutene kunne seile ut mens vindretningen var gunstig.